Ord: Hedda Lindgård
Foto: Anika Lori
I en ryddig og fresh leilighet på Amager møter vi dikteren Victor Boy Lindholm. Han har gitt ut 6 bøker som vi snart skal få høre mer om. På bordet står det rikelig med kaffe og frisk juice, og vi slår oss ned etter å ha fått en fin omvising. Han begynner å fortelle om sitt liv fra oppvekst til der han er idag.
Ironisk nok brukte Victor lang tid på å lære seg å lese. Han brukte også lang tid på å lære seg å løpe. Han tror det er en av årsakene til hans tålmodighet og disiplin, ettersom han lærte i en tidlig alder at ting tar tid og at hardt arbeid gir resultater. Med en far som var politi og en mor som jobbet som resepsjonist i et IT firma, kom ikke den kreative inputen hjemmefra. “Jeg kommer ikke fra et hjem hvor man leste eller det var kunst eller folk spilte instrumenter…jeg hadde en onkel som var Venstreorientert og leste litt.” Men selv om den kreative inputen ikke kom hjemmefra, var åpenheten og støtten alltid der, sammen med rådet om å jobbe hardt.
Etter å ha gått på den samme folkeskolen i 9 år ville Victor få litt nytt input og startet på et gymnasium på Mørkhøj, ett stykke unna sine nærmeste venner. På folkeskolen hadde han hatt en god dansklærer som åpnet øynene hans for litteratur. På gymnasiet derimot, var dansklæreren uengasjert og demotiverende. Likevel mener han at denne læreren faktisk er noe av grunnen til at han gikk videre med litteratur. Noen leseglade elever i klassen dannet nemlig en “lesecliquè,” på tross og var enige om at “Hun ikke skulle fucke opp våres interesse for litteraturen. Negative forbilder kan noen gang bli vendt om til noe positivt,” sier Victor.
Da Victor var ferdig på gymnaset var han hundre prosent sikker på at han skulle studere litteraturvitenskap. Han jobbet og reiste i to år, før han startet på forløpet. Her skilte han seg ut, både fordi han ikke kom fra en litterær professor familie og hadde lest haugevis med bøker, men også fordi han hadde drevet mye med idrett. Dette brukte han dog som en styrke og satt opp en plan for å trene sin hjerne slik han tidligere hadde trent sin kropp. Igjen fikk han bruk for disiplinen sin!
Victor blir spurt om han trives med å jobbe såpass selvstendig og svarer han at han elsker det. “Jeg er ikke så god til å ha kollegaer…jeg synes det er forstyrrende. Jeg har aldri tenkt at jeg vil jobbe på et kontor.” sier han smilende og forklarer hvordan han arbeider hjemmefra. Det innebærer mye disiplin og noen ganger må han tvinge arbeidet frem, eller tvinge seg selv til å ta en pause. Han kan gjerne ta en fire timers sykkeltur midt i arbeidsdagen for å klarne tankene. Syklingen har blitt en viktig del av livet til Victor etter at han skadet kneet sitt som 19 åring og ikke kunne løpe mer. Sykling bruker han både som trening, noe sosialt og tid til å tenke ut ideer til arbeidet sitt.
Målet til Victor økonomisk er å tjene over dagpenger satsen, som han fint klarer. For å få det til å gå rundt skriver han artikler og annet på siden. Han vet hvor viktig det er for kreativiteten å være økonomisk stabil, ettersom de gir større frihet. Og dette er noe som absolutt ikke er en selvfølge i dette yrket. Kreativiteten har han fått bruk for i alle sine seks bokutgivelser. Alt fra en fiktiv historie om Selena Gomez og Justin Bieber til en diktsamling ved navn “Greatest kids 2014.” Mest kritikerrost er nok den triologiske diktsamlingen bestående av “Guld“, “No hard feelings” og “Resort” hvor han tar for seg mennesker, politikk, globalisering og alt som følger med.
Det er alltid mye som skjer i Victors liv, og snart skal han gå i gang med å skrive et teaterstykke om fitness som kommer ut i 2020/21. Han gir oss noen visdomsord før vi forlater leiligheten. “Man skal bare komme i gang. Lag mye lort, og prøv å vis dine verk til andre. Både gode verk og fuckups.”
myownbosscph.com 