MARCO MALMBERG PEDROLLO – CREATIVE DIRECTOR

 

FILM: JOHANNE BIE LARSEN / FOTO: SALOME HØLMEBAKK / TEKST: SVERRE EIKER BERG

 

Du må stjele med armer og ben, sier Marco Malmberg Pedrollo. Hvis du stjeler, må du vite hva og fra hvem du stjeler, og hvis du bruker det må du sørge for å forbedre det. Marco skaper identiteter og visuelle og grafiske profiler for sine kunder på det kreative studioet Ironflag på Vesterbro. Han har helt siden oppveksten på Amager ønsket å arbeide kunstnerisk, og har siden 2010 sørget for å oppfylle dette ønsket.

Det ni år gamle kreative studioet, som Marco leder sammen med Mikkel Møller Andersen, ligner et drømmeland for grafikere. Diverse glassflasker og kunstbøker fyller pultene og den ene store reolen som deler kontoret er fylt med magasiner, Acne-bæreposer og Loewe-kataloger og skisser fra påbegynte prosjekter. Med kunder som Faurschou Foundation, Aamans og Mads Nørgaard, bistår duoen med art direction, branding og bildekampanjer. Illustratører, grafiske designere og programmører fyller resten av teamet deres. Innen Marco fikk oppfylt drømmen om Ironflag, hadde han vært innom flere kreative arbeidsplasser. Da Norse Projects kun fantes som en street wear butikk i København dekorerte han deres papirposer. Gjennom gutta bak Norse møtte han Ole Lund, som ønsket en praktikant uten designskolebakgrunn til hans byrå Two Graphic Designers (2GD), senere Goldstudio. Marco har ingen formell utdannelse innen design, men etter å ha vært både praktikant og ansatt i Goldstudio gikk han i mesterlære hos Ole. Med sin ukonvensjonelle tilgang til grafisk arbeid, var han en god match til Oles modige kreative profil. Sammen holdt de også utstillinger av eget arbeid, kundearbeid og samarbeid med andre byråer, som fungerte som en arena for å sprenge grensene mellom grafikk, mote og kunst.

v6GSnS+u3kF6TkoA2Tw_thumb_51e4

Det var ikke bare grensene som sprang i denne perioden, også markedet falt sammen. Under finanskrisen måtte Goldstudio i København legge ned, som én av mange i byen. Ole opprettholdt deres avdeling i New York, og Marco beholdt noen av Oles kunder slik at han kunne overleve i denne turbulente tiden. Det fine med krisetider er at man samler seg, forteller Marco. Det ble skapt et community, altså et samarbeid innad i bransjen, med kunstaftener, filmvisninger og måltider. Ikke lenger glitz, glimmer og sponset øl, men kreativt, kollektivt arbeid som både styrket sitt eget brand og samholdet mellom de forskjellige byråene. Marco ønsket likevel oppdrag som ga større muligheter for kunstneriske løsninger, og det er denne evigvarende motivasjonen som ligger bak dagens Ironflag.

Marco forteller at Ironflags arbeid består av 50 prosent branding og identitetsskaping, mens den resterende delen utgjøres av grafisk produksjon i form av bøker og magasiner. I sistnevnte stiller man spørsmål til hva produktet skal kunne og hvordan det skal oppleves. Det er flere univers innad i en utgave, som krever harmoni og inklusjon av spennende elementer i form av illustrasjoner eller ulike papirkvaliteter. Når Ironflag skaper identiteter for brands gir de dem tre ulike retninger, eksempelvis en klassisk, en ukonvensjonell og en som er en samling av alt kunden ikke ønsker. Under den grafiske utviklingen av Aamans såpeflasker, valgte faktisk kunden den siste retningen. Denne prosessen er en god illustrasjon på bransjen Marco opererer i. Ironflag pendler nemlig konstant mellom det kommersielle, altså å tilfredsstille kunden, og mellom å opprettholde en kunstnerisk profil. Marco innrømmer at han aldri har vært ute å pitchet til kunder, de kommer isteden til Ironflag gjennom folkemunne. Han presenterer heller aldri en markedsanalyse eller en forklaring på hvorfor de eksempelvis velger å profilere Aamans såpeflasker med initialene AA. Som kunde kjøper man Mikkels og min magefølelse og denne velger man å stole på, avslutter Marco.