FILM: JOHANNE BIE LARSEN / FOTO: LILY LEANA DULA JOHANSEN / TEKST: SVERRE EIKER BERG
Tanja Schlander puster inn rytmer, melodier, svingninger og energi. Hun er det danske Kunstakademiets første utdannede lydkunstner, men etter å ha fått sitt første barn fullførte hun en utdanning som soneterapeut. Som et utspring av dette tok hun så fatt på et dypere arbeid, som for henne var healing og clairvoyance. I dag driver hun en klinikk, Zonesister, i et sjarmerende hus i en kolonihave på Vanløse.
Sola glitrer i Tanjas krøller og stuen i hennes klinikk blir dekorert med skygger fra solskinnet. Likedan blir de vakre mørke tatoveringer på armene hennes tydeligere. Hun forteller at som kunstner blir arbeidet altoppslukende, fordi hun så hurtig blir begeistret, til den grad at hun går inn i en manisk fase. Hun arbeider med teksturer, hverdagslyder og rytmer, som hun fanger opp gjennom en kassettopptaker eller moderne mikrofoner. Hun har blant annet tatt opp lyd fra den israelske og den palestinske siden av muren, og under sin første graviditet tok hun opptak av sin egen kropp gjennom vaginaen. Disse klipper hun sammen til lengre stykker og er i skrivende stund i en søknadsprosess til komponist-linjen på Konservatoriet, der hun skal levere inn ti verk.
I hennes arbeid er networking sentralt, og hun preker om betydningen av brainstorming sammen med andre mennesker. Man skal være på rett sted til riktig tid, men hvis dette ikke er tilfellet, skal man sørge for å finne en vei dit, sier hun med påfølgende latter. Hun er utdannet ved Kunstakademiet i Aarhus som lydkunstner, men før dette hadde hun et lite opphold på Kunstakademiet i København. Hun hadde tilfeldig møtt Claus Carstensen, kunstner og underviser ved Kunstakademiet, da hun var på en manisk jakt etter en grafitti-kunstner i et galleri på Kongens Nytorv. Han oppfordret henne til å møte opp på Akademiet etter sommeren, i august, og her tilbrakte hun ett år før hun dro videre til Aarhus.
Etter å ha blitt mor, kunne hun ikke la kunsten forbli altoppslukende. Kjærlighet og påfølgende barn er uforenlig med lange netter, ferniseringer og punkkonserter, forteller hun. Skal man bli virkelig god til noe, fortsetter hun, må man arbeide på dagtid. Derfor utdannet hun seg som soneterapeut. I et nøtteskall dreier dette seg om fotmassasje, der ulike deler av fotens underside og overflate representerer forskjellige deler av kroppen som helhet. For eksempel finner man flere av de indre organene på undersiden av foten. Det blir terapeutisk fordi gjennom massasje reiser energien gjennom kroppen, fra føttene til hjernen og nedover igjen gjennom for eksempel leveren, og sirkulasjon og balanse opprettholdes.
Gjennom soneterapi ble hun eksponert for healing og clairvoyance, noe hun senere tok egne utdannelser i. I 42 år arbeidet hun kunstnerisk, uten å være klar over evnen i clairvoyance, men hun er overbevist om at det alltid har vært en del av henne. Dette åpnet opp for en ny verden av naturvesener, engler og hvordan hun selv kan engasjere mennesker, forteller hun. Kunstneren i henne gikk i dvale, men Tanja mener likevel at healing og clairvoyance i stor grad er kreativt. Det befinner seg forskjellige krefter over henne og hun kan se filmer av andre, av hendelser som kundene betrakter som traumatiske eller viktige. Ved villighet til å oppdage dem, bidrar de til å belyse veivalg, spørsmål og problemer, forklarer hun. Som kunstner samler Tanja rytmer og klipper de sammen til fantastiske verk og på hennes klinikk hjelper hun mennesker oppleve et nytt spekter. Det er uunngåelig å trekke paralleller mellom hennes kunstneriske portefølje og hennes klinikk, fordi i begge lidenskaper samler hun flere biter som til slutt utgjør et fullstendig bilde.